Linkbuilding-kontakt: Slik leser redaktører e-posten din

Innledning

Kaldt utsending ser veldig forskjellig ut avhengig av hvilken side av innboksen du befinner deg på.

For avsenderen kan en henvendelse innebære research, prospektering, skriving og flere minutter brukt på å finne den rette kontakten. For en redaktør er det ganske enkelt enda en melding som må konkurrere med interne e-poster, tidsfrister, nyhetsbrev, PR-henvendelser og dusinvis av andre forespørsler.

Denne forskjellen forklarer hvorfor henvendelser som virker helt rimelige for avsenderen, kan forsvinne uten svar.

Redaktører ser etter tegn på at avsenderen forstår publikasjonen, har noe relevant å tilby og kan formidle ideen uten å skape ekstra arbeid.

God henvendelse handler derfor mindre om smarte maler og mer om å gjøre det enkelt å foreta en rask troverdighetssjekk.

Her er hva en redaktør faktisk legger merke til.

Innboksen avgjør mer enn du tror

Før en redaktør leser forslaget, ser de avsenderens navn, e-postadresse, emnelinje og en kort forhåndsvisning av åpningssetningen.

Det første inntrykket gir allerede svar på flere spørsmål.

Er dette en ekte person? Gir domenet mening? Er emnet relevant for publikasjonen? Ser forhåndsvisningen ut som en personlig melding eller en masse-e-post?

Avsenderens identitet er viktig her. Den samme informasjonen bør være konsistent når meldingen åpnes. En enkel bunntekst med ekte navn, stilling, firma og nettside gir en redaktør en enkel måte å verifisere personen bak forslaget på.

For team som sender ut henvendelser fra flere kontoer, kan en e-postsignaturgenerator bidra til å holde den grunnleggende avsenderinformasjonen konsistent. Den trenger ikke å være omfattende. Faktisk er en ren signatur vanligvis mer overbevisende enn en bunntekst fullpakket med bannere, priser, ikoner og reklametekst.

Redaktøren bør vite hvem du er uten å måtte undersøke saken nærmere.

Hvorfor de to første linjene ødelegger så mange henvendelser

En generisk åpning er lett å kjenne igjen.

«Hei, jeg oppdaget nylig den fantastiske nettsiden din og elsket innholdet ditt» kunne ha blitt sendt til nesten hvilken som helst publikasjon på internett.

Redaktører ser varianter av dette hele tiden.

Det samme gjelder meldinger som bruker feil navn, nevner en artikkel som ikke finnes, eller hopper rett til «Kan du legge til lenken min?» før mottakeren har fått en grunn til å bry seg.

Effektiv kontakt starter med å vise at nettstedet ble valgt med vilje. Vår guide til å lage en strategi for å kontakte nettsteder om gjesteposter understreker det samme: relevant utvalg av potensielle samarbeidspartnere og personlig tilnærming betyr mer enn å bare kontakte så mange nettsteder som mulig.

Du trenger ikke et helt avsnitt med ros for å bevise at du har gjort research. Én treffende setning er nok.

Svakt salgsargument

Hei,

jeg fant nettstedet ditt mens jeg surfet og likte virkelig de fantastiske artiklene dine. Jeg er profesjonell innholdsforfatter og vil gjerne bidra med et gjestepost av høy kvalitet til bloggen din.

Kan jeg sende deg noen forslag til temaer? Jeg ønsker også en dofollow-tilbakekobling til nettstedet vårt.

Meldingen har ingen vinkel, ingen bevis på at avsenderen kjenner publikasjonen og ingen åpenbar fordel for redaktøren.

Sammenlign den nå med dette:

Bedre forslag

Hei Maya,

Jeg la merke til at du har skrevet om å finne potensielle gjesteskribenter og om lenke-kvalitet, men det finnes mindre innhold som viser hvordan redaktører jobber med å nå ut til andre.

Ville du være interessert i en praktisk artikkel om hvordan redaktører vurderer henvendelser om linkbygging, inkludert eksempler på e-poster før og etter samt et enkelt rammeverk for oppfølging?

Jeg sender gjerne en oversikt hvis vinklingen passer.

Denne versjonen er ikke mye lengre. Den svarer ganske enkelt på spørsmålene redaktøren allerede stiller.

Gi redaktøren en idé, ikke enda en oppgave

En vanlig feil i en e-post om linkbuilding er å be redaktøren om å gjøre det strategiske arbeidet.

«Kan jeg bidra med noe om SEO?» er egentlig ikke et forslag.

Redaktøren må nå bestemme hvilket tema som er passende, sjekke om det allerede er dekket, finne en vinkel og forklare hva de ønsker.

Et nyttig forslag gjør dette arbeidet før e-posten sendes.

I stedet for å foreslå en bred kategori, gi ett konkret tema og én grunn til at det hører hjemme på nettstedet.

For eksempel:

Tema: outreach for linkbygging.

Vinkel: hvordan redaktører vurderer uoppfordrede forslag før de svarer.

Format: praktisk guide med omskrevne eksempler og råd om oppfølging.

Det gir redaktøren noe konkret å godta, avvise eller justere.

Den samme regelen gjelder for e-poster med forslag til gjesteposter. Redaktører trenger sjelden enda en generisk artikkel om «SEO-trender» eller «hvorfor tilbakekoblinger er viktige». De vil heller legge merke til en nyttig vinkel som tilfører noe som deres eksisterende innhold ikke allerede dekker.

Dette blir spesielt viktig når omfanget av kontaktforsøk øker. Vår guide til å skalere gjesteblogging og bygge flere lenker viser hvorfor en repeterbar prosess er viktig, men å skalere prospekteringen bør ikke bety at man ofrer relevansen.

Sørg for at forslaget er lett å skumme gjennom

Et uoppfordret forslag trenger ikke å fortelle hele din profesjonelle livshistorie.

Redaktører trenger vanligvis fem ting: hvorfor du valgte nettstedet deres, hva du vil skrive om, hva som gjør vinklingen nyttig, om du kan levere den, og hva du vil at de skal gjøre videre.

Det kan få plass i en kort e-post.

Hvis du har relevante publiserte arbeider, kan du ta med ett eller to eksempler. Ikke send en portefølje med tolv lenker.

Hvis din profesjonelle bakgrunn støtter temaet, nevn det i én setning.

Og avslutt med én forespørsel.

«Ville denne vinklingen være nyttig for bloggen deres?» er nok.

Unngå å avslutte med en liste over spørsmål om antall ord, publiseringsdatoer, tilbakekoblinger, forfatterbiografier, frister og redaksjonelle retningslinjer før redaktøren i det hele tatt har vist interesse.

Jo enklere beslutningen er, jo enklere blir svaret.

Tillit bygges også utenfor selve teksten

God tekst kan ikke fullt ut kompensere for en mistenkelig avsender.

Redaktører gjør ofte raske bakgrunnssjekker før de går med på å samarbeide med noen de ikke kjenner.

Et ekte bedriftsdomene er et av de enkleste tillitssignalene. En e-post fra name@company.com er lettere å knytte til en legitim organisasjon enn en urelatert gratis e-postadresse.

Det tekniske oppsettet er også viktig.

SPF, DKIM og DMARC hjelper mottakende e-postsystemer med å verifisere at meldingene er autoriserte og knyttet til domenet de hevder å komme fra. De reduserer også sjansen for at legitime henvendelser blir behandlet som mistenkelige før en redaktør i det hele tatt ser dem.

Avsenderens navn, domene, nettsted og signatur bør gi et samstemt inntrykk.

Dette blir viktigere etter hvert som en e-postkampanje med uoppfordret henvendelse vokser. Små uoverensstemmelser er lette å overse når man sender ti e-poster manuelt. Når det dreier seg om hundrevis av meldinger, kan de få legitime henvendelser til å virke uforsiktige eller automatiserte.

En redaktør bør ikke måtte lure på om «Alex fra BrightSEO» faktisk jobber hos BrightSEO.

Tilpass begrunnelsen, ikke hver eneste setning

Personalisering blir ofte misforstått.

Det betyr ikke å legge til et avsnitt om redaktørens siste LinkedIn-innlegg, hjemby, favorittfotballag og universitet.

Det kan virke mer fremmed enn en mal.

Den nyttige typen tilpasning er profesjonell og relevant for forslaget.

Vis at du forstår hva publikasjonen dekker. Nevn en relatert artikkel når den virkelig har en sammenheng med ideen din. Sjekk om det emnet du foreslår allerede finnes. Sørg for at målgruppen passer.

Vår analyse av hvorfor linkbuilding-kampanjer mislykkes, er en nyttig påminnelse om at outreach bare er én del av prosessen. Dårlig målretting og svake verdiforslag kan ikke løses ved å bare sende flere e-poster.

En god test er enkel.

Fjern publikasjonens navn fra e-posten din.

Kunne nøyaktig samme forslag sendes til 200 andre blogger uten å endre noe?

Hvis ja, trenger den sannsynligvis mer arbeid.

Følg opp, men vit når du skal stoppe

Et uteblitt svar er ikke nødvendigvis et avslag.

Redaktører åpner meldinger under møter, merker dem for senere, blir distrahert eller mister dem rett og slett blant nyere e-poster. Én oppfølging er normalt.

Feilen er å la en henvendelse utvikle seg til en rekke stadig mer pinlige påminnelser.

Når det gjelder redaksjonell kontakt, er det lurt å sende den opprinnelige meldingen, følge opp etter omtrent fire til syv dager og sende en siste melding omtrent en uke senere hvis muligheten er viktig.

Etter det må du gå videre.

Et nytt forsøk kan utgjøre en betydelig forskjell. En oppfølging kan være svært kort:

Hei Maya,

Jeg vil bare minne deg om denne ideen igjen. Jeg kan også legge ved en kort sjekkliste for redaktører og eksempler på forslag før og etter.

Jeg sender gjerne en oversikt hvis det er nyttig.

Legg merke til hva som mangler: skyldfølelse, falsk hastverk og «Har du sett de tre forrige e-postene mine?»

Mål svar og plasseringer

Åpningsraten kan bidra til å vurdere emnelinjer eller leverbarhet, men den bør ikke være hovedmålet for en linkbyggingskampanje.

Det resultatet du egentlig ønsker, kommer mye senere.

Spor først svarprosenten. Skille deretter positive svar fra avslag og automatiske svar.

Viktigst av alt er å spore plasseringsraten: hvor mange henvendelser som til slutt resulterer i en publisert artikkel eller en tilbakekobling.

Dette bidrar til å avdekke problemer i ulike faser.

Hvis leveransen er god, men responsen er svak, må målrettingen eller salgsargumentet sannsynligvis forbedres.

Hvis responsen er god, men få temaer blir godkjent, kan ideene være for generelle.

Hvis mange forslag blir godkjent, men artiklene sjelden publiseres, ligger problemet sannsynligvis etter utsendelsen – innholdskvalitet, behandlingstid eller manglende overholdelse av redaksjonelle krav.

Det er mer nyttig å se på hele trakten enn å feire en uvanlig høy åpningsrate.

Bygg en prosess uten at det høres ut som en prosess

Å skalere utrekkingen krever systemer. Det krever ikke at hver mottaker skal føle seg som en rad i et regneark.

Prospektundersøkelser kan standardiseres. Kvalifisering kan standardiseres. Påminnelser om oppfølging kan standardiseres. Avsenderopplysninger og e-postformatering kan standardiseres.

Et team kan også bruke Stripo.email som en del av sin bredere prosess for å lage e-post når konsistens på tvers av meldingene er viktig.

Det som ikke bør forsvinne, er grunnen til at en bestemt publikasjon mottar et bestemt tilbud.

Før du sender, bør du sjekke om redaktøren kan forstå meldingen på få sekunder: hvem du er, hvorfor du kontaktet dem, hva det foreslåtte temaet er, hvorfor det passer for deres målgruppe, og hva de bør gjøre videre.

Hvis disse svarene er åpenbare, gjør e-posten jobben sin.

Hvis de er begravd under en lang innledning, generisk ros eller flere konkurrerende forespørsler, vil ikke mer automatisering løse problemet.

God kontakt er sjelden imponerende fra redaktørens side.

Den er konkret, troverdig, kortfattet og enkel å svare på.

Og i en overfylt innboks er det ofte nok til å skille seg ut.