Å vinne trafikk fra skyggene: Hvordan nisjenettsteder betjener blokkerte og utestengte brukere

Intro

I det store internettuniverset har det oppstått et interessant fenomen: Mens mainstream-nettsteder innfører flere restriksjoner, blomstrer nisjenettsteder ved å betjene brukere som er blokkert, utestengt eller begrenset. Disse utstøtte nettbrukerne, av nødvendighet eller av eget valg, er et voksende markedssegment som blir stadig mer verdifullt for alternative tjenesteleverandører. Men hvordan tjener disse nettstedene penger på restriksjoner, og hvorfor oppsøker brukerne dem?

Fremveksten av digitale begrensninger

I løpet av de siste par årene har det blitt stadig flere begrensninger på nettet. Internett har blitt stadig mer fragmentert, fra geoblokkering for å nekte brukere tilgang til noe avhengig av hvor de befinner seg, til alderskontroll for å blokkere utvalgt materiale. Mange sektorer har også innført frivillige ekskluderingsprogrammer - for eksempel for pengespill, der den britiske Gamstop-ordningen hjelper brukerne med å blokkere nettsteder de frivillig ikke kan besøke.

Disse barrierene er vanligvis innført med de beste intensjoner: for å beskytte sensitive brukere, overholde regionale forskrifter eller holde svindlere på avstand. Men de har hatt en merkelig bivirkning: Når de blir konfrontert med hindringene, finner de fleste brukerne seg ikke i dem i stillhet, men søker aggressivt etter løsninger.

Folk liker ikke å bli fortalt hva de kan og ikke kan gjøre på Internett. Når du skaper en barriere, skaper du faktisk en markedsmulighet for noen andre til å gi tilgang.

Brukerpsykologi og motivasjon

Hvorfor gjør brukerne så store anstrengelser for å omgå restriksjoner? Psykologi er komplekst og fascinerende.

For mange mennesker handler det om autoritet, om ønsket om å være fri fra ytre autoriteter, om å kunne gjøre ting på egen hånd. En student som er geoblokkert fra å se på bestemt innhold, vil kanskje si: "Hvorfor skal det fysiske stedet jeg befinner meg på, begrense hva jeg kan se på eller lese?" På samme måte vil en person som har nådd en grense på en tjeneste, si: "Hvorfor kan jeg ikke kontrollere mine egne forbruksgrenser?"

Denne irritasjonen skaper en kraftig motivasjon. Og selv om enkelte brukere forsøker å omgå filtre med onde hensikter, har andre legitime motiver. Tenk på utlendinger som ønsker å få tilgang til medier i hjemlandet, eller forbrukere som misliker å bli behandlet som barn av generelle beskyttelsesordninger.

Økosystemet for nisjesider

Økosystemet som henvender seg til disse brukerne, er variert og fleksibelt. Andre plattformer er tilgjengelige i mange bransjer, alt fra innholdsstrømmingsplattformer som gir tilgang til geoblokkerte programmer, til finansielle tjenester som har varierende begrensninger sammenlignet med deres vanlige ekvivalenter.

En av de mer interessante seksjonene er nettsteder for pengespill og veddemål. I Storbritannia krever Gamstops frivillige selvutestengingsprogram at alle bookmakere med lisens i Storbritannia ekskluderer registrerte kunder. Følgelig har selskaper utenfor Storbritannia lansert spillvirksomhet uten slike begrensninger. Slike nettsteder er attraktive for personer som mener at Gamstop-programmet er for restriktivt, eller som ønsker funksjonalitet som ikke er tilgjengelig hos bookmakere registrert i Storbritannia, f.eks. høyere innsatser på spill, andre betalingsalternativer eller spesielle markeder.

Disse alternative leverandørene holder vanligvis til i jurisdiksjoner med alternative reguleringsregimer, noe som gjør at de kan tilby opplevelser som er mer tilpasset det brukerne faktisk ønsker. De har sett gapet mellom etterspørsel og regulatoriske restriksjoner, og har bygget forretningsmodellene sine på å bygge bro over dette gapet.

Etiske og juridiske overveielser

Dette miljøet er selvsagt ikke ukontroversielt. Disse stedene opererer utenfor standard regelverk, og befinner seg ofte i et juridisk limbo. Selv om de kan være helt legitime i hjemlandet, kan besøkende fra andre begrensede regioner bryte tjenestevilkårene eller lokale forskrifter.

Det er helt klart også gode grunner til å være bekymret for forbrukerbeskyttelsen. Reglene er generelt der for å beskytte forbrukerne, og selskaper som opererer utenfor disse rammene, har kanskje ikke den samme beskyttelsen. Brukere må undersøke omdømme, sikkerhetstiltak og brukerbeskyttelse grundig før de benytter seg av slike tjenester.

Men de fleste vil hevde at det er en fordel å tilby alternativer. Det er en balanse mellom beskyttelse og frihet. Absolutt beskyttelse betyr gjerne begrensede valgmuligheter, og absolutt frihet betyr gjerne begrenset sikkerhet. Ulike brukere har ulike ønsker på dette kontinuumet.

Fremtiden for digitale alternativer

Denne virtuelle katt-og-mus-leken er langt fra over. Jo flere restriksjoner som innføres, desto mer sofistikerte og mange alternativer vil dukke opp. Smarte brukere vil balansere fordelene og ulempene ved slike nettsteder.

Det som er sikkert, er at så lenge det er etterspørsel etter ufiltrert tilgang, vil nisjenettsteder fortsette å forsøke å tilby dette til disse brukerne. Og selv om myndighetene kjemper for å tette smutthullene, gjør selve internettets natur det nesten umulig å innføre fullstendige restriksjoner.

Spørsmålet er ikke om disse valgene kommer til å finnes, men hvordan brukere, leverandører og tilsynsmyndigheter skal finne mening i dette mangefasetterte terrenget som balanserer mellom frihet og beskyttelse, tilgang og sikkerhet, og individuelle valg og sosiale normer.